Nå har jeg prøvd faxen. Den fungerer slik jeg forventet at den skulle gjøre.
Ting har begynt å ta form nå. I leiligheten. Bare i leiligheten. Ellers er ting som før.
Jeg har tatt lett på ting. Jeg har vært hos min sjef, men han virket ikke imøtekommende da jeg skulle spørre om permisjon. Hva skal du med permisjon, spurte han tilbake og jeg leverte ikke permisjonssøknaden, men krøllet den sammen foran øynene hans og han stirret forskrekket på mitt altfor dramatiske innfall. Det var ikke noe galt med meg, tenkte jeg at jeg ville formidle gjennom denne handlingen.
Jeg fikk noen dager fri. Sjefen mente at sånt trengs av og til. Jo, jo, det kan så være sa jeg, men sjefen insisterte og jeg skulle komme tilbake over helgen. Starte på en ny frisk, sa sjefen. Ja, starte på en ny frisk, sa jeg. Og, hadet bra og god middag!
Det ble ikke tatt store grep, men hjulene er igang. Jeg har fem dager på meg for å få kjent på vannet og venne meg til ting.
Hva er neste trinn, spør jeg meg selv. Jeg kunne tatt tak i Erlend Loe-tingene én etter én. Prøvd ut.
Jeg sitter i stuen. På gulvet. Jeg har begynt å planlegge en reise.
onsdag
torsdag
Muleum
Jeg er skuffet over Erlend Loe. Han har skuffet meg for første gang. Vi holder på å vokse fra hverandre.
Jeg har lest den siste boken som Erlend har skrevet. Den handler om en suicidal tenåringsjente. Jeg kan neppe la boken spille noen særlig rolle for meg. Den er ikke viktig. Jeg vurderer å sende en mail til Erlend, men jeg slår det fra meg.
Jenta har en hel del penger mellom hendene etter at hun mister mor og far i et flykrasj over Afrika. Hun slipper å tenke på penger. Erlend har funnet opp en måte jenta får tilnærmet ubegrensede midler for å reise med.
Dette får meg til å tenke. Min mor og far har også livsforsikring.
Faxen er kommet
Faxen kom i dag. Så sendte de en melding til meg på mobiltelefonen. Jeg syklet ned til butikken med en gang. Sykkelen er også ny. Det er en Scott-sykkel. Den er blank og ren.
I Post-i-butikk-kassen får jeg raskt esken og skriver under. Mannen bak kassen sier at det var en stor eske og lurer på om jeg kjører bil. Jeg sier at jeg sykler. Han mener jeg burde kjørt. Jeg svarer at jeg har nettopp kjøpt meg en ny sykkel. Mannen viser ingen forståelse for det.
Ica-mannen får rett - esken er tung å ta med seg. Særlig siden jeg har med en sykkel i tillegg. Jeg tenker at disse to tingene er med på å gjøre livet mitt bedre. Faxen og sykkelen. Det er disse og meg nå. Oss tre.
onsdag
Ideer
Av de prosjektene jeg kunne startet på er disse på topp:
⁃ Finne opp en programvare som skaffer meg alt overskuddet etter at beløp blir rundet av til nærmeste tall.
⁃ Vepnet ran.
⁃ Svindle et forsikringsselskap.
⁃ Veskenapping.
⁃ Tyveri av kjente malerier.
⁃ Levere frukt og få dobbel pris tilbake på Kiwi
⁃ Stjele biler og sykler.
⁃ Spekulere i aksjer
Avrundingen har jeg sett at funker i flere filmer, for eksempel «Office Space». I denne filmen går det hele litt galt, men programvaren skal utgangspunktet ta de pengene som blir rundet av, som de ti ørene i 10 kroner og ti øre. Og de tjue ørene i 14 kroner og 60 øre. Jeg har minimale kunnskaper om data. Jeg kan litt HTML og ganske mye om Microsoft sin Office-pakke. Jeg vet at .mp3 tar mindre plass enn .Wav, men jeg vet ikke så mye mer om data. Jeg måtte fått hjelp, og flere mennesker vil jeg ikke ha rundt meg. Kriminalitet bør være personlig.
Et bankran krever litt planlegging, men trenger ikke være flere. Jeg har ingenting på rullebladet mitt, så jeg ville vært ganske fri for mistanke, dersom det var planen. Jeg tror ikke at Erlend ville kommet i fengsel. Kanskje i Doppler og i Volvo Lastvognar. Kanskje også i Fakta om Finland. Aldri i de andre bøkene. Jeg bør unngå fengsel, men trenger ikke være redd for det.
Jeg rødmer etter at jeg hittil har sett bort fra Erlends barnebøker. Men jeg kan forsvare det. Bøkene er tullebøker. Ren fantasi. Fantasiene er interessante, men ikke noe å basere et liv på. Ingen kan bygge et liv på det. Bare se på Pippi. Og på Emil. Som om ikke de hadde fått ADHD-diagnose og blitt medisinert ned med en gang de kom inn på skolegården. Nei, dette handler om Erlends ordentlige bøker. De store og voksne.
Forsikringssvindel trenger ikke være så veldig vanskelig. Jeg har sett det blitt gjort i flere filmer, og vet om en side på internett som skriver ganske omfattende om forsikringsvindel med bil. Den heter "Insurance Scam for Dummies".
Erlend ville nok ikke likt veskenapping. Han hadde nok ment at jeg gikk litt for langt. Jeg bør holde meg borte fra veskenapping. Jeg må holde meg for god for den slags.
Jeg vet en hel del om malerier, men jeg har ingen kontakt med det kriminelle miljøet. Jeg kjenner til ansiktet til mange av ranerne i NOKAS-ranet, men jeg har ikke nummeret til noen av dem. Jeg tror ikke de står i telefonkatalogen. Innpass i slike miljøer krever nok en hel del forberedelse. Jeg tror ranere generelt har fått erfare at folk alt for lett får innpass. Jeg har sett «Donnie Brasco» flere ganger. Jeg kunne gjerne tenkt meg et maleriran. Det vil være en utfordring. Erlend ville aldri i verden blitt raner. Kanskje i «Doppler», aldri i de forestående bøkene. Jeg lar dette stå på vent.
Jeg kunne godt stjålet noen biler, men jeg ville fått problemer med å få solgt dem. Erlend ville nok dessuten klappet meg rett ned, om jeg stjal sykler. Erlend elsker sykler.
Helt nederst på listen er «Spekulere i aksjer». Jeg har ingen kunnskaper om aksjer og obligasjoner. Jeg har sett at man kan ha flaks, men jeg har også sett det motsatte. Det kan bli en felle for meg. I en episode av «Friends» blir Monica en aksjespekulant. Ved å først bare kjøpe aksjer med initialer som taler til henne, blir hun avhengig og taper til slutt mange penger. Jeg må holde meg unna aksjer. Plutselig mister man kontrollen.
Kiwi tilbyr dobbel pris tilbake, og de gir også penger til deg dersom man peker på varer som har gått over datostemplingen. For å gjennomføre dette må man nok ha en viss kontroll over butikkens innhold, og ha oversikt over varenes datostempling. Jeg tenker gjennom hvordan dette kan gjennomføres, og kommer frem med en plan som inneholder logging og notatbøker. Mye jobb, men med det rette systemet, kan det gå ganske knirkefritt.
Jeg slår fra meg veskenapping, aksjespekulering, bil- og sykkeltyveri og økonomisk svindel med data. Jeg står igjen med vepnet ran, forsikringssvindel, kiwi-misbruk og maleri-ran.
⁃ Finne opp en programvare som skaffer meg alt overskuddet etter at beløp blir rundet av til nærmeste tall.
⁃ Vepnet ran.
⁃ Svindle et forsikringsselskap.
⁃ Veskenapping.
⁃ Tyveri av kjente malerier.
⁃ Levere frukt og få dobbel pris tilbake på Kiwi
⁃ Stjele biler og sykler.
⁃ Spekulere i aksjer
Avrundingen har jeg sett at funker i flere filmer, for eksempel «Office Space». I denne filmen går det hele litt galt, men programvaren skal utgangspunktet ta de pengene som blir rundet av, som de ti ørene i 10 kroner og ti øre. Og de tjue ørene i 14 kroner og 60 øre. Jeg har minimale kunnskaper om data. Jeg kan litt HTML og ganske mye om Microsoft sin Office-pakke. Jeg vet at .mp3 tar mindre plass enn .Wav, men jeg vet ikke så mye mer om data. Jeg måtte fått hjelp, og flere mennesker vil jeg ikke ha rundt meg. Kriminalitet bør være personlig.
Et bankran krever litt planlegging, men trenger ikke være flere. Jeg har ingenting på rullebladet mitt, så jeg ville vært ganske fri for mistanke, dersom det var planen. Jeg tror ikke at Erlend ville kommet i fengsel. Kanskje i Doppler og i Volvo Lastvognar. Kanskje også i Fakta om Finland. Aldri i de andre bøkene. Jeg bør unngå fengsel, men trenger ikke være redd for det.
Jeg rødmer etter at jeg hittil har sett bort fra Erlends barnebøker. Men jeg kan forsvare det. Bøkene er tullebøker. Ren fantasi. Fantasiene er interessante, men ikke noe å basere et liv på. Ingen kan bygge et liv på det. Bare se på Pippi. Og på Emil. Som om ikke de hadde fått ADHD-diagnose og blitt medisinert ned med en gang de kom inn på skolegården. Nei, dette handler om Erlends ordentlige bøker. De store og voksne.
Forsikringssvindel trenger ikke være så veldig vanskelig. Jeg har sett det blitt gjort i flere filmer, og vet om en side på internett som skriver ganske omfattende om forsikringsvindel med bil. Den heter "Insurance Scam for Dummies".
Erlend ville nok ikke likt veskenapping. Han hadde nok ment at jeg gikk litt for langt. Jeg bør holde meg borte fra veskenapping. Jeg må holde meg for god for den slags.
Jeg vet en hel del om malerier, men jeg har ingen kontakt med det kriminelle miljøet. Jeg kjenner til ansiktet til mange av ranerne i NOKAS-ranet, men jeg har ikke nummeret til noen av dem. Jeg tror ikke de står i telefonkatalogen. Innpass i slike miljøer krever nok en hel del forberedelse. Jeg tror ranere generelt har fått erfare at folk alt for lett får innpass. Jeg har sett «Donnie Brasco» flere ganger. Jeg kunne gjerne tenkt meg et maleriran. Det vil være en utfordring. Erlend ville aldri i verden blitt raner. Kanskje i «Doppler», aldri i de forestående bøkene. Jeg lar dette stå på vent.
Jeg kunne godt stjålet noen biler, men jeg ville fått problemer med å få solgt dem. Erlend ville nok dessuten klappet meg rett ned, om jeg stjal sykler. Erlend elsker sykler.
Helt nederst på listen er «Spekulere i aksjer». Jeg har ingen kunnskaper om aksjer og obligasjoner. Jeg har sett at man kan ha flaks, men jeg har også sett det motsatte. Det kan bli en felle for meg. I en episode av «Friends» blir Monica en aksjespekulant. Ved å først bare kjøpe aksjer med initialer som taler til henne, blir hun avhengig og taper til slutt mange penger. Jeg må holde meg unna aksjer. Plutselig mister man kontrollen.
Kiwi tilbyr dobbel pris tilbake, og de gir også penger til deg dersom man peker på varer som har gått over datostemplingen. For å gjennomføre dette må man nok ha en viss kontroll over butikkens innhold, og ha oversikt over varenes datostempling. Jeg tenker gjennom hvordan dette kan gjennomføres, og kommer frem med en plan som inneholder logging og notatbøker. Mye jobb, men med det rette systemet, kan det gå ganske knirkefritt.
Jeg slår fra meg veskenapping, aksjespekulering, bil- og sykkeltyveri og økonomisk svindel med data. Jeg står igjen med vepnet ran, forsikringssvindel, kiwi-misbruk og maleri-ran.
fredag
Økonomi
Jeg har lenge jobbet på et kontor. Jeg tegner opp kloakkledninger på et kart på datamaskinen. Det er en tidkrevende jobb. Jeg har jobbet der i mange år. Vi er ikke mange, men jeg kjenner ingen. Erlend ville mest sannsynlig fnyst av dem. Han ville sagt at de var uinteressante og tørre. Tørre mennesker trenger man ikke bli kjent med, ville Erlend sagt.
Det kan være greit å skifte jobb nå. Jeg tror at Erlend ville jobbet der lenge, som i Tatt av kvinnen, der han også jobbet på et kontor, men allerede i «Naiv. Super» ville han skiftet jobb. I «L» jobber han jo ikke, men i «Fakta om Finland» er han igjen i full jobb. Jeg ser helt klart potensialet i en brosjyre-design-jobb. I «Doppler» er han stort sett uten jobb, og det funker jo helt fint. Også i «Volvo Lastvognar».
Jeg blir plutselig usikker på i hvor mye jeg bør jobbe. Erlend har tydelig sagt at «L» er den boken som er Erlend Loe mest lik. Men i den boken ber hovedpersonen om permisjon. Jeg kan jo ikke ta permisjon. Jeg skal jo ikke slutte å være Erlend om en måned eller to. Dette er ikke et skoleprosjekt. Dette er verken et skoleprosjekt eller tv2. Jeg har allerede skrevet negativt om tv2 før. Det kjennes godt. To ganger. Jeg blir mer og mer lik Erlend.
Jeg må altså finne en måte som skaffer meg penger, men som gjør at jeg ikke trenger å arbeide så mye. Jeg mistenker at denne jobben ikke ligger og venter på meg.
Det kan være greit å skifte jobb nå. Jeg tror at Erlend ville jobbet der lenge, som i Tatt av kvinnen, der han også jobbet på et kontor, men allerede i «Naiv. Super» ville han skiftet jobb. I «L» jobber han jo ikke, men i «Fakta om Finland» er han igjen i full jobb. Jeg ser helt klart potensialet i en brosjyre-design-jobb. I «Doppler» er han stort sett uten jobb, og det funker jo helt fint. Også i «Volvo Lastvognar».
Jeg blir plutselig usikker på i hvor mye jeg bør jobbe. Erlend har tydelig sagt at «L» er den boken som er Erlend Loe mest lik. Men i den boken ber hovedpersonen om permisjon. Jeg kan jo ikke ta permisjon. Jeg skal jo ikke slutte å være Erlend om en måned eller to. Dette er ikke et skoleprosjekt. Dette er verken et skoleprosjekt eller tv2. Jeg har allerede skrevet negativt om tv2 før. Det kjennes godt. To ganger. Jeg blir mer og mer lik Erlend.
Jeg må altså finne en måte som skaffer meg penger, men som gjør at jeg ikke trenger å arbeide så mye. Jeg mistenker at denne jobben ikke ligger og venter på meg.
torsdag
Vann
Det er ikke tvil om at jeg har tatt vann over hodet. Tingene har eid meg, og nå har jeg solgt dem. Jeg føler jeg har sviktet tingene. Latt dem i stikken. Nå er bildet jeg fikk fra mor og far hos en gammel mann. En kopp som har navnet mitt på, som jeg fikk av en god venn da vi hadde kjørt til Geiranger, hos en student.
Jeg kjenner vannet skylle innover meg, og jeg tror jeg kjenner følelsen Erlend hadde i Fakta om Finland. Jeg kjenner meg igjen i den teksten. Nå flyter alt omkring meg.
Jeg kjenner vannet skylle innover meg, og jeg tror jeg kjenner følelsen Erlend hadde i Fakta om Finland. Jeg kjenner meg igjen i den teksten. Nå flyter alt omkring meg.
søndag
Fax
Jeg trenger en fax. Jeg finner frem den bærbare datamaskinen og søker på Google etter 'fax'.
Jeg tenker først at Erlend ville trolig ikke brukt datamaskin.
Men jeg slår det fra meg. Jeg kommer på at han brukte store deler av boken på å legge frem vulgær- og andre søkeord fra biblioteket i New York. Da ville nok Erlend brukt datamaskin også, om han hadde en.
Ville Erlend kjøpt en fax dersom han hadde en bærbar datamaskin?
En helt ny en?
Jeg tenker at det ville han nok ikke.
Jeg føler meg sikker på at Erlend sikkert også hadde kommet til å kjøpe en Apple-maskin. Erlend er jo så glad i gode merkevarer. Og helt sikkert Apple. Jeg tror Erlend liker Apple, men ikke Steve Jobs. Jeg tror Erlend synes Steve Jobs er en skrytemaker.
Jeg kjenner jeg blir glad av at Erlend og jeg har macintoshmaskiner fra Apple, begge to.
Det første treffet jeg får er et treff på hvordan man skal sende fax via internett. Det er jeg helt sikker på at Erlend ikke ville likt. Kom igjen, ville han sagt. Det der er bare tull. Det der er tv2, ville han sagt.
Jeg finner en artikkel om faxens historie. Jeg leser den nøye. Jeg er sikker på at Erlend ville satt seg inn i sakene. Jeg setter meg inn i faxen.
Så søker jeg på nytt. 'Kjøp fax'. Jeg finner en fax fra Canon. Den ser proffesjonell ut. Så skriver jeg en liste på en post-it-lapp.
Kjente merker jeg tror lager fax-maskiner:
- Canon
- Brother
- IBM
- Hewlett-Packard
- Epson
Jeg vil helst ha en vanlig fax-maskin. Uten for mye dall.
Jeg ser for meg at Erlend nok ville foretrukket en vanlig fax.
Uten for mye dall.
Jeg lar meg likevel imponere over Canon-faxens mange muligheter og finesser. Den er ment til bedriftsmarkedet, uten tvil, og kan printe fotografier, faxe, scanne og kopiere.
Canon Pixma MP830 Multifunction fax/ADF.
Det blir den.
Nå har jeg bestilt den.
Skrevet inn kredittkortopplysninger og koder.
Jeg tror Canon er glade nå. Nå gnir de seg i hendene, tror jeg.
Jeg ser for meg at Canon er gladere nå enn de var for noen minutter siden.
Jeg tenker først at Erlend ville trolig ikke brukt datamaskin.
Men jeg slår det fra meg. Jeg kommer på at han brukte store deler av boken på å legge frem vulgær- og andre søkeord fra biblioteket i New York. Da ville nok Erlend brukt datamaskin også, om han hadde en.
Ville Erlend kjøpt en fax dersom han hadde en bærbar datamaskin?
En helt ny en?
Jeg tenker at det ville han nok ikke.
Jeg føler meg sikker på at Erlend sikkert også hadde kommet til å kjøpe en Apple-maskin. Erlend er jo så glad i gode merkevarer. Og helt sikkert Apple. Jeg tror Erlend liker Apple, men ikke Steve Jobs. Jeg tror Erlend synes Steve Jobs er en skrytemaker.
Jeg kjenner jeg blir glad av at Erlend og jeg har macintoshmaskiner fra Apple, begge to.
Det første treffet jeg får er et treff på hvordan man skal sende fax via internett. Det er jeg helt sikker på at Erlend ikke ville likt. Kom igjen, ville han sagt. Det der er bare tull. Det der er tv2, ville han sagt.
Jeg finner en artikkel om faxens historie. Jeg leser den nøye. Jeg er sikker på at Erlend ville satt seg inn i sakene. Jeg setter meg inn i faxen.
Så søker jeg på nytt. 'Kjøp fax'. Jeg finner en fax fra Canon. Den ser proffesjonell ut. Så skriver jeg en liste på en post-it-lapp.
Kjente merker jeg tror lager fax-maskiner:
- Canon
- Brother
- IBM
- Hewlett-Packard
- Epson
Jeg vil helst ha en vanlig fax-maskin. Uten for mye dall.
Jeg ser for meg at Erlend nok ville foretrukket en vanlig fax.
Uten for mye dall.
Jeg lar meg likevel imponere over Canon-faxens mange muligheter og finesser. Den er ment til bedriftsmarkedet, uten tvil, og kan printe fotografier, faxe, scanne og kopiere.
Canon Pixma MP830 Multifunction fax/ADF.
Det blir den.
Nå har jeg bestilt den.
Skrevet inn kredittkortopplysninger og koder.
Jeg tror Canon er glade nå. Nå gnir de seg i hendene, tror jeg.
Jeg ser for meg at Canon er gladere nå enn de var for noen minutter siden.
Abonner på:
Innlegg (Atom)