Jeg trenger en fax. Jeg finner frem den bærbare datamaskinen og søker på Google etter 'fax'.
Jeg tenker først at Erlend ville trolig ikke brukt datamaskin.
Men jeg slår det fra meg. Jeg kommer på at han brukte store deler av boken på å legge frem vulgær- og andre søkeord fra biblioteket i New York. Da ville nok Erlend brukt datamaskin også, om han hadde en.
Ville Erlend kjøpt en fax dersom han hadde en bærbar datamaskin?
En helt ny en?
Jeg tenker at det ville han nok ikke.
Jeg føler meg sikker på at Erlend sikkert også hadde kommet til å kjøpe en Apple-maskin. Erlend er jo så glad i gode merkevarer. Og helt sikkert Apple. Jeg tror Erlend liker Apple, men ikke Steve Jobs. Jeg tror Erlend synes Steve Jobs er en skrytemaker.
Jeg kjenner jeg blir glad av at Erlend og jeg har macintoshmaskiner fra Apple, begge to.
Det første treffet jeg får er et treff på hvordan man skal sende fax via internett. Det er jeg helt sikker på at Erlend ikke ville likt. Kom igjen, ville han sagt. Det der er bare tull. Det der er tv2, ville han sagt.
Jeg finner en artikkel om faxens historie. Jeg leser den nøye. Jeg er sikker på at Erlend ville satt seg inn i sakene. Jeg setter meg inn i faxen.
Så søker jeg på nytt. 'Kjøp fax'. Jeg finner en fax fra Canon. Den ser proffesjonell ut. Så skriver jeg en liste på en post-it-lapp.
Kjente merker jeg tror lager fax-maskiner:
- Canon
- Brother
- IBM
- Hewlett-Packard
- Epson
Jeg vil helst ha en vanlig fax-maskin. Uten for mye dall.
Jeg ser for meg at Erlend nok ville foretrukket en vanlig fax.
Uten for mye dall.
Jeg lar meg likevel imponere over Canon-faxens mange muligheter og finesser. Den er ment til bedriftsmarkedet, uten tvil, og kan printe fotografier, faxe, scanne og kopiere.
Canon Pixma MP830 Multifunction fax/ADF.
Det blir den.
Nå har jeg bestilt den.
Skrevet inn kredittkortopplysninger og koder.
Jeg tror Canon er glade nå. Nå gnir de seg i hendene, tror jeg.
Jeg ser for meg at Canon er gladere nå enn de var for noen minutter siden.
søndag
fredag
Salg
Jeg tror jeg har litt å gjøre fremover. Jeg har innsett at dersom Erlend hadde møtt meg, ville han bare fnyse av meg. Jeg har bestemt meg for å kvitte meg med en hel del ting. Unødvendige ting.
Jeg har satt inn annonser på Finn.no. Med et digitalt kamera tok jeg bilder av nesten alt i leiligheten. Jeg åpnet alle skap og skuffer og la ting utover. Det ble mange fine bilder. Men det ble et fryktelig rot. Til slutt tok jeg bilde av leiligheten og bilen. Jeg lot meg rive med. Jeg kan ikke selge leiligheten og bilen. Ikke ennå. Kanskje senere. Jeg tok vare på bildene til senere.
Nå ligger annonsene ute på internett. Jeg trykker på 'siste innlagte annonser' og ser at mine annonser dekker fire hele sider. Tett i tett. Jeg tenker at det er sikkert en god salgsstrategi å fylle mange sider. Da vil nok mange tro at jeg er en som kan å selge ting og tang.
Telefonene strømmer inn. Hver gang jeg selger noe, går jeg inn på internett og skriver 'SOLGT' foran tingen jeg har solgt. Mannen jeg snakker med nå er av de omgjengelige typene. Det kan jeg høre helt tydelig. Han tipser meg om at hvis jeg skal selge flere ting, bør jeg vurdere å gruppere dem, og legge de inn i én annonse. Han har selvsagt rett. Jeg burde sett det selv.
Men jeg gjorde det ikke.
Takk for tipset, sier jeg.
Bare hyggelig, svarer han.
Han kjøper brødkniven, tven, kaffetrakteren og en rekke filmer på VHS.
Han har bare videospiller, sier han.
Han sier at han ikke forstår seg på DVD-spillere.
Det sier jeg meg enig i.
Mange er innom og henter ting med seg. Vi har avtalt en sum på telefonen, og folk har med seg kontanter.
Jeg har aldri hatt så mange penger i kontanter siden konfirmasjonen.
Kanskje aldri.
Til slutt er nesten alt borte. Det som er igjen i leiligheten er dette:
- Bestikk
- Store melkeglass fra Ikea
- En kasserolle
- En tom gullfiskbolle med sand, uten vann.
- En antenne til tven
- En sofa
- Et lite bord
- Den bærbare datamaskinen
- Nøkkelskap
- Tannbørste
- Deodorant
- Sjampo
- Seng
- Skap
- Skohylle
Jeg finner ut at det er mange flere ting i leiligheten, men jeg tenker på at Erlend aldri skrev så lange lister som dette. Den lengste listen var alle dyrene som hovedpersonens kompis hadde sett. Eller de dyrene som faren til hovedpersonens kompis hadde sett. Jeg er ikke lat, men å skrive ned alt ville være bortkastet tid. Nå er jeg i slaget. Da gjelder det å bruke tiden riktig.
De siste tingene lar seg ikke selge.
Så jeg kaster dem i en container utenfor blokken der jeg bor.
Hva skal jeg bruke alle pengene til? Jeg har bestemt meg allerede.
Dette skal jeg kjøpe for pengene:
- Sykkel
- Fax
- 3 liter skummet melk
Jeg har satt inn annonser på Finn.no. Med et digitalt kamera tok jeg bilder av nesten alt i leiligheten. Jeg åpnet alle skap og skuffer og la ting utover. Det ble mange fine bilder. Men det ble et fryktelig rot. Til slutt tok jeg bilde av leiligheten og bilen. Jeg lot meg rive med. Jeg kan ikke selge leiligheten og bilen. Ikke ennå. Kanskje senere. Jeg tok vare på bildene til senere.
Nå ligger annonsene ute på internett. Jeg trykker på 'siste innlagte annonser' og ser at mine annonser dekker fire hele sider. Tett i tett. Jeg tenker at det er sikkert en god salgsstrategi å fylle mange sider. Da vil nok mange tro at jeg er en som kan å selge ting og tang.
Telefonene strømmer inn. Hver gang jeg selger noe, går jeg inn på internett og skriver 'SOLGT' foran tingen jeg har solgt. Mannen jeg snakker med nå er av de omgjengelige typene. Det kan jeg høre helt tydelig. Han tipser meg om at hvis jeg skal selge flere ting, bør jeg vurdere å gruppere dem, og legge de inn i én annonse. Han har selvsagt rett. Jeg burde sett det selv.
Men jeg gjorde det ikke.
Takk for tipset, sier jeg.
Bare hyggelig, svarer han.
Han kjøper brødkniven, tven, kaffetrakteren og en rekke filmer på VHS.
Han har bare videospiller, sier han.
Han sier at han ikke forstår seg på DVD-spillere.
Det sier jeg meg enig i.
Mange er innom og henter ting med seg. Vi har avtalt en sum på telefonen, og folk har med seg kontanter.
Jeg har aldri hatt så mange penger i kontanter siden konfirmasjonen.
Kanskje aldri.
Til slutt er nesten alt borte. Det som er igjen i leiligheten er dette:
- Bestikk
- Store melkeglass fra Ikea
- En kasserolle
- En tom gullfiskbolle med sand, uten vann.
- En antenne til tven
- En sofa
- Et lite bord
- Den bærbare datamaskinen
- Nøkkelskap
- Tannbørste
- Deodorant
- Sjampo
- Seng
- Skap
- Skohylle
Jeg finner ut at det er mange flere ting i leiligheten, men jeg tenker på at Erlend aldri skrev så lange lister som dette. Den lengste listen var alle dyrene som hovedpersonens kompis hadde sett. Eller de dyrene som faren til hovedpersonens kompis hadde sett. Jeg er ikke lat, men å skrive ned alt ville være bortkastet tid. Nå er jeg i slaget. Da gjelder det å bruke tiden riktig.
De siste tingene lar seg ikke selge.
Så jeg kaster dem i en container utenfor blokken der jeg bor.
Hva skal jeg bruke alle pengene til? Jeg har bestemt meg allerede.
Dette skal jeg kjøpe for pengene:
- Sykkel
- Fax
- 3 liter skummet melk
Abonner på:
Innlegg (Atom)