Jeg tror jeg har litt å gjøre fremover. Jeg har innsett at dersom Erlend hadde møtt meg, ville han bare fnyse av meg. Jeg har bestemt meg for å kvitte meg med en hel del ting. Unødvendige ting.
Jeg har satt inn annonser på Finn.no. Med et digitalt kamera tok jeg bilder av nesten alt i leiligheten. Jeg åpnet alle skap og skuffer og la ting utover. Det ble mange fine bilder. Men det ble et fryktelig rot. Til slutt tok jeg bilde av leiligheten og bilen. Jeg lot meg rive med. Jeg kan ikke selge leiligheten og bilen. Ikke ennå. Kanskje senere. Jeg tok vare på bildene til senere.
Nå ligger annonsene ute på internett. Jeg trykker på 'siste innlagte annonser' og ser at mine annonser dekker fire hele sider. Tett i tett. Jeg tenker at det er sikkert en god salgsstrategi å fylle mange sider. Da vil nok mange tro at jeg er en som kan å selge ting og tang.
Telefonene strømmer inn. Hver gang jeg selger noe, går jeg inn på internett og skriver 'SOLGT' foran tingen jeg har solgt. Mannen jeg snakker med nå er av de omgjengelige typene. Det kan jeg høre helt tydelig. Han tipser meg om at hvis jeg skal selge flere ting, bør jeg vurdere å gruppere dem, og legge de inn i én annonse. Han har selvsagt rett. Jeg burde sett det selv.
Men jeg gjorde det ikke.
Takk for tipset, sier jeg.
Bare hyggelig, svarer han.
Han kjøper brødkniven, tven, kaffetrakteren og en rekke filmer på VHS.
Han har bare videospiller, sier han.
Han sier at han ikke forstår seg på DVD-spillere.
Det sier jeg meg enig i.
Mange er innom og henter ting med seg. Vi har avtalt en sum på telefonen, og folk har med seg kontanter.
Jeg har aldri hatt så mange penger i kontanter siden konfirmasjonen.
Kanskje aldri.
Til slutt er nesten alt borte. Det som er igjen i leiligheten er dette:
- Bestikk
- Store melkeglass fra Ikea
- En kasserolle
- En tom gullfiskbolle med sand, uten vann.
- En antenne til tven
- En sofa
- Et lite bord
- Den bærbare datamaskinen
- Nøkkelskap
- Tannbørste
- Deodorant
- Sjampo
- Seng
- Skap
- Skohylle
Jeg finner ut at det er mange flere ting i leiligheten, men jeg tenker på at Erlend aldri skrev så lange lister som dette. Den lengste listen var alle dyrene som hovedpersonens kompis hadde sett. Eller de dyrene som faren til hovedpersonens kompis hadde sett. Jeg er ikke lat, men å skrive ned alt ville være bortkastet tid. Nå er jeg i slaget. Da gjelder det å bruke tiden riktig.
De siste tingene lar seg ikke selge.
Så jeg kaster dem i en container utenfor blokken der jeg bor.
Hva skal jeg bruke alle pengene til? Jeg har bestemt meg allerede.
Dette skal jeg kjøpe for pengene:
- Sykkel
- Fax
- 3 liter skummet melk
