Ideer

Av de prosjektene jeg kunne startet på er disse på topp:
⁃ Finne opp en programvare som skaffer meg alt overskuddet etter at beløp blir rundet av til nærmeste tall.
⁃ Vepnet ran.
⁃ Svindle et forsikringsselskap.
⁃ Veskenapping.
⁃ Tyveri av kjente malerier.
⁃ Levere frukt og få dobbel pris tilbake på Kiwi
⁃ Stjele biler og sykler.
⁃ Spekulere i aksjer

Avrundingen har jeg sett at funker i flere filmer, for eksempel «Office Space». I denne filmen går det hele litt galt, men programvaren skal utgangspunktet ta de pengene som blir rundet av, som de ti ørene i 10 kroner og ti øre. Og de tjue ørene i 14 kroner og 60 øre. Jeg har minimale kunnskaper om data. Jeg kan litt HTML og ganske mye om Microsoft sin Office-pakke. Jeg vet at .mp3 tar mindre plass enn .Wav, men jeg vet ikke så mye mer om data. Jeg måtte fått hjelp, og flere mennesker vil jeg ikke ha rundt meg. Kriminalitet bør være personlig.

Et bankran krever litt planlegging, men trenger ikke være flere. Jeg har ingenting på rullebladet mitt, så jeg ville vært ganske fri for mistanke, dersom det var planen. Jeg tror ikke at Erlend ville kommet i fengsel. Kanskje i Doppler og i Volvo Lastvognar. Kanskje også i Fakta om Finland. Aldri i de andre bøkene. Jeg bør unngå fengsel, men trenger ikke være redd for det.

Jeg rødmer etter at jeg hittil har sett bort fra Erlends barnebøker. Men jeg kan forsvare det. Bøkene er tullebøker. Ren fantasi. Fantasiene er interessante, men ikke noe å basere et liv på. Ingen kan bygge et liv på det. Bare se på Pippi. Og på Emil. Som om ikke de hadde fått ADHD-diagnose og blitt medisinert ned med en gang de kom inn på skolegården. Nei, dette handler om Erlends ordentlige bøker. De store og voksne.

Forsikringssvindel trenger ikke være så veldig vanskelig. Jeg har sett det blitt gjort i flere filmer, og vet om en side på internett som skriver ganske omfattende om forsikringsvindel med bil. Den heter "Insurance Scam for Dummies".

Erlend ville nok ikke likt veskenapping. Han hadde nok ment at jeg gikk litt for langt. Jeg bør holde meg borte fra veskenapping. Jeg må holde meg for god for den slags.

Jeg vet en hel del om malerier, men jeg har ingen kontakt med det kriminelle miljøet. Jeg kjenner til ansiktet til mange av ranerne i NOKAS-ranet, men jeg har ikke nummeret til noen av dem. Jeg tror ikke de står i telefonkatalogen. Innpass i slike miljøer krever nok en hel del forberedelse. Jeg tror ranere generelt har fått erfare at folk alt for lett får innpass. Jeg har sett «Donnie Brasco» flere ganger. Jeg kunne gjerne tenkt meg et maleriran. Det vil være en utfordring. Erlend ville aldri i verden blitt raner. Kanskje i «Doppler», aldri i de forestående bøkene. Jeg lar dette stå på vent.

Jeg kunne godt stjålet noen biler, men jeg ville fått problemer med å få solgt dem. Erlend ville nok dessuten klappet meg rett ned, om jeg stjal sykler. Erlend elsker sykler.

Helt nederst på listen er «Spekulere i aksjer». Jeg har ingen kunnskaper om aksjer og obligasjoner. Jeg har sett at man kan ha flaks, men jeg har også sett det motsatte. Det kan bli en felle for meg. I en episode av «Friends» blir Monica en aksjespekulant. Ved å først bare kjøpe aksjer med initialer som taler til henne, blir hun avhengig og taper til slutt mange penger. Jeg må holde meg unna aksjer. Plutselig mister man kontrollen.

Kiwi tilbyr dobbel pris tilbake, og de gir også penger til deg dersom man peker på varer som har gått over datostemplingen. For å gjennomføre dette må man nok ha en viss kontroll over butikkens innhold, og ha oversikt over varenes datostempling. Jeg tenker gjennom hvordan dette kan gjennomføres, og kommer frem med en plan som inneholder logging og notatbøker. Mye jobb, men med det rette systemet, kan det gå ganske knirkefritt.

Jeg slår fra meg veskenapping, aksjespekulering, bil- og sykkeltyveri og økonomisk svindel med data. Jeg står igjen med vepnet ran, forsikringssvindel, kiwi-misbruk og maleri-ran.

Økonomi

Jeg har lenge jobbet på et kontor. Jeg tegner opp kloakkledninger på et kart på datamaskinen. Det er en tidkrevende jobb. Jeg har jobbet der i mange år. Vi er ikke mange, men jeg kjenner ingen. Erlend ville mest sannsynlig fnyst av dem. Han ville sagt at de var uinteressante og tørre. Tørre mennesker trenger man ikke bli kjent med, ville Erlend sagt.

Det kan være greit å skifte jobb nå. Jeg tror at Erlend ville jobbet der lenge, som i Tatt av kvinnen, der han også jobbet på et kontor, men allerede i «Naiv. Super» ville han skiftet jobb. I «L» jobber han jo ikke, men i «Fakta om Finland» er han igjen i full jobb. Jeg ser helt klart potensialet i en brosjyre-design-jobb. I «Doppler» er han stort sett uten jobb, og det funker jo helt fint. Også i «Volvo Lastvognar».

Jeg blir plutselig usikker på i hvor mye jeg bør jobbe. Erlend har tydelig sagt at «L» er den boken som er Erlend Loe mest lik. Men i den boken ber hovedpersonen om permisjon. Jeg kan jo ikke ta permisjon. Jeg skal jo ikke slutte å være Erlend om en måned eller to. Dette er ikke et skoleprosjekt. Dette er verken et skoleprosjekt eller tv2. Jeg har allerede skrevet negativt om tv2 før. Det kjennes godt. To ganger. Jeg blir mer og mer lik Erlend.

Jeg må altså finne en måte som skaffer meg penger, men som gjør at jeg ikke trenger å arbeide så mye. Jeg mistenker at denne jobben ikke ligger og venter på meg.

Vann

Det er ikke tvil om at jeg har tatt vann over hodet. Tingene har eid meg, og nå har jeg solgt dem. Jeg føler jeg har sviktet tingene. Latt dem i stikken. Nå er bildet jeg fikk fra mor og far hos en gammel mann. En kopp som har navnet mitt på, som jeg fikk av en god venn da vi hadde kjørt til Geiranger, hos en student.

Jeg kjenner vannet skylle innover meg, og jeg tror jeg kjenner følelsen Erlend hadde i Fakta om Finland. Jeg kjenner meg igjen i den teksten. Nå flyter alt omkring meg.