I Post-i-butikk-kassen får jeg raskt esken og skriver under. Mannen bak kassen sier at det var en stor eske og lurer på om jeg kjører bil. Jeg sier at jeg sykler. Han mener jeg burde kjørt. Jeg svarer at jeg har nettopp kjøpt meg en ny sykkel. Mannen viser ingen forståelse for det.
Ica-mannen får rett - esken er tung å ta med seg. Særlig siden jeg har med en sykkel i tillegg. Jeg tenker at disse to tingene er med på å gjøre livet mitt bedre. Faxen og sykkelen. Det er disse og meg nå. Oss tre.